..og jula varer helt til påske.

I dag var jeg en tur innom 7eleven for å kjøpe noe snop å kose meg med på en avslappende søndag ettermiddag, og da jeg kom over en hylle fylt til randen med påskemarsipan var dette en fristelse jeg ikke kunne motstå. Så vidt jeg har lagt merke til kom disse produktene i hyllene i diverse norske butikker allerede forrige uke. Greit for meg som liker marsipan!

I tillegg til å understreke at marsipan er godt, har denne historien et annet poeng også. Dersom det er salgsstanden som avgjør årets høytider, så stemmer det ganske bra at jula varer helt til påske. Eller rettere sagt, påske og jul gjør et lite kompromiss. Jula varer litt lengre, mens påska starter litt tidligere, så møtes de på halvveien sånn omtrent. Litt feilmargin blir det likevel, dessverre for meg som er glad i marsipan, for hvert år er det som regel en lei tørkeperiode midt imellom der det er utsolgt for julemarsipan, mens påskemarsipan enda ikke har kommet ut på markedet.

Jeg kjenner en del idéalister som syntes salg av høytidsrelaterte produkter så langt utover høytidenes grenser er forkastelig, at det er kommersialisme på sitt verste og bidrar til å ødelegge stemninga i disse tidene. Jeg, den glade forbruker, er ikke enig. Er i grunnen fornøyd så lenge jeg får marsipanen min, og mener det er ikke disse produktene som avgjør stemninga i våre høytider. Det er våre medmenneskelige relasjoner og det vi selv skaper som er sentralt.

Så sånn sett varer ikke jula helt til påske. For mens jeg i stad grådig gofla i meg hele marsipanposen i et skremmende forrykende tempo, var det ikke akkurat som om påska senket seg i heimen min. Og det er heller ikke særlig antydning til kiming i klokker når jeg i slutten av januar konsumerer en pose julemarsipan som jeg har funnet på tilbud bortgjemt i butikkroken. Men det gir en god følelse da, smaken av marsipan. Og mageverk.