The Butterfly Dream

Once Zhuang Zhou dreamed he was a butterfly, a fluttering butterfly. What fun he had, doing as he pleased! He did not know he was Zhou. Suddenly he woke up and found himself to be Zhou. He did not know whether Zhou had dreamed he was a butterfly or a butterfly had dreamed he was Zhou. Between Zhou and the butterfly there must be some distinction. This is what is meant by the transformation of things.

- From Zuangzi (translated by Patricia Ebrey).

北京的奥运会 - Beijings Olympiske Leker

Da er det bare tre dager igjen til OL starter i Beijing. Det blir spennende, syntes jeg, ikke bare fordi De olympiske leker i seg selv er en stor internasjonal begivenhet, men også både fordi dette er en av få ganger lekene arrrangeres utenfor vesten, og på grunn av at årets leker på mange måter er en initiasjon på hvordan Kina velger å entre det nye unge milleniet. Som en fremadstigende stormakt er det interessant hvordan landet presenterer seg selv, derfor ser jeg fram til fredagens åpningsseremoni, som er en sentral pekepinn på dette.

Allerede kan man vite etter hva mediene forteller at sikkerhet er noe som settes høyt, ihvertfall i hovedstaden. Generelt har myndighetene ønske om å framstille Kina som et harmonisk samfunn, noe som har røtter i årtusenlange politiske idealer. "天下大同", eller "harmoni under himmelen", er et kinesisk uttrykk som lenge har blitt høyt aktet, og som understreker dette prinsippet. Det består av bestanddelsene
天下 (himmel under): "Alt under himmelen", som symboliserer hele verden, eller ihverfall den kinesiske.
大同 (stor likhet): "Harmoni", som er et høyt vedsatt ord i Kina.
Det er interessant at slike eldgamle verdier fremdeles verdsetter og brukes politisk i Kina, men det har dessverre sin pris. Kampen for å bevare harmonien i samfunnet går dessverre ut over menneskerettigheter og pressefrihet, to ord som blir høyt verdsatt i den vestlige verden.

Modernitet er en annen viktig side Kina vil få fram av seg selv. For å få til dette har hele Beijing på få år gjennomgått et hamskifte. Hele bydeler er oppstått bestående av moderne glasshus, infrastrukturen blitt oppgradert og innbyggerne har fått innført etiketteregler. Utenfor byen har man bygget en enorm flyplass, gatene blir rensket for skit og gamle kulturminner oppusses. Alt dette skal gjøre byen ren, pen og moderne. Også smogen er gjort forsøk på å bli kvitt, men det spørs om de lykkes med det prosjektet. Generelt, Kina vil vise seg med sin pomp og prakt.

Til tross for dette, det er viktig å ikke framstå som truende. En stormakt i framvekst kan lett bli oppfattet som en trussel, det har man allerede erfaring med i menneskehetens historie. For Kina er det ønskelig å ikke framstå som en fare, og understreker til stadighet sitt ideal om "peaceful rising". I OL kommer dette for eksempel fram via maskotene, fem små søte kosedyr som kalles "fuwa" - "lykkedukker". Veldig barneaktige, veldig ufarlige. I tillegg vises det nok også ved at Kina under lekene vil framstille seg som en stormakt som bygger sin styrke på kultur, med sine dype historiske røtter, og ikke gjennom for eksempel militær makt.

Så da er det bare å glede seg til lekene!

Hmmm..

Hmmm.. da er det gått ganske lenge siden sist jeg skrev noe her. Det har diverse årsaker. Begynte med eksamen, da var jeg så travel. Så glei jeg liksom bare ut, og da er det så vanskelig å begynne igjen. Har i tillegg hatt litt mangel på inspirasjon, syntes det er vanskelig å finne ut hva jeg skal skrive om. Er usikker på om jeg vil har et bestemt tema for bloggen min, eller bare skrive fritt det jeg føler for der og da, og i hvilken grad det skal være en dagbok eller ei. Imidlertid har jeg ønske om å gi bloggen et mer personlig preg, blant annet ved å bruke mer personlige bilder og lignende.
Starter ved å bruke et bilde av meg selv i dype tanker over hva jeg skal foreta meg med bloggen:P

Tror jeg bare skal ta et steg av gangen, skrive det jeg føler for, så ser jeg hva det blir til etterhvert. Vet bare at jeg liker å skrive og vil fortsette med det, selv om jeg av og til kan være litt tiltaksløs..
Har også planer om å pusse opp designet etterhvert, gjøre det mer fresh!

Tanker om sommeren

Jeg innser at det ikke er så enkelt å oppdatere hyppig som jeg hadde håpt, så stress å ta seg tid til det av og til. Særlig nå i det siste som jeg har hatt X antall oppgaver å gjøre på Blindern, men endelig er det verste over. Ble ferdig med utkast til en stor oppgave (om daoismens og buddhismens innflytelse på hverandre i Kina) forrige fredag, og har hatt en relativt avslappende uke innimellom.

Men nå som mai og våren har kommet, er det samtidig tid for å begynne å tenke på eksamener, så i grunnen beveger jeg meg bare fra aksen til ilden. Til gjengjeld nærmer sommeren seg, og det gleder jeg meg til! Har fått meg sommerjobb, og da får jeg råd til å reise litt også. Ser for meg en sommer preget av sol, venner, stranda, sjøen, jobbing og reising. Skal i hvert fall utnytte årets sommer maksimalt, i og med at jeg bare fikk halv sommer i fjor siden jeg dro til Beijing for å studere.

I dag regner det, syntes kanskje sola snart skal dukke opp igjen og skinne på oss stakkar nordmenn fattige på D-vitaminer..

Just go for it!

Jeg vil gjerne understreke hvor viktig det er å gripe de mulighetene som dukker opp i løpet av livet. Oppfordrer gjerne til litt overtroiske tendenser, som å lese "tegnene" som dukker opp underveis, og følge dem. Et eksempel på dette er når man ligger våken om natta og ikke får sove, fordi det er noe som uroer ens hjerte. Da kan man filosofere over hva som plager en, og finne en løsning på dette. Stikkordet er handling.

Om man ikke gjør noe, taper man mange muligheter til lykke, og jeg syntes det er bedre å forsøke noe, men oppleve nederlag, enn å ikke forsøke i det hele tatt. Resultatet blir det samme uansett, bortsett fra at førstnevnte gir en muligheten til å oppnå noe positivt, og hvis ikke så tar man i det minste lærdom fra det. Sistnevnte gir følelse av trygghet fordi man slipper unna farene ved å ta en sjanse, men skaper samtidig et svært kjedelig liv.

Så poenget mitt er at i stedet for å sitte og vente på en ridder i skinnende rustning eller en fager jomfru i nød, så dra heller ut og finn dem selv, ellers må man nok belage seg på mye sitting.

En inspirerende film om dette temaet er den franske filmen "Amélie" fra 2001, den vil jeg anbefale alle å se!

Om å ta seg en fridag

Akkurat i dette øyeblikket burde jeg egentlig skrevet en av stilene jeg har i kinesisk. To stiler har jeg, begge på 1000 tegn, i tillegg til en annen stor oppgave. Men i stedet sitter jeg her og skriver på bloggen min, og ellers gjør jeg i grunnen ingenting. Så hvis noen spør meg hva jeg gjorde i dag, så svarer jeg "eh, ingenting, eller, jeg var jo på jobb fra klokka fem da".

Av og til så syntes jeg det å gjøre ingenting er så utrolig deilig. Man er så travel ellers, at man en gang i blant bør unne seg muligheten til å ikke gjøre noe spesielt. Få litt tid til å tenke, eller kanskje bare se episode etter episode med favorittserien. Kanskje ikke bevege seg utendørs, eller heller gå en lang tur om man vil. Uansett, det å puste ut og bare "være" føles så godt i ellers travle tider, noe alle med lite fritid bør unne seg.

Så jeg sitter her og forsømmer skolearbeid. Og jeg gjør det med god samvittighet.

Ring! Ring! Who's calling?

Ringer telefonen din, er det fare for at det er jeg som ringer. Særlig om du er midt under middagen, på vei ut, har gjester, ser nyheter eller koser deg med yndlingsprogrammet på TV. Jeg er kanskje et lite irritasjons- moment i ditt liv, en liten forstyrrelse du helst skulle vært foruten. Men selv så trives jeg godt med dette, faktisk så storkoser jeg meg. Fordi din forargelse gir meg nye klær. Det gir meg en reise. Det gir meg luksuriøse produkter. Og det gir meg råd til å betale brannvesenet for utrykningen de måtte gjøre da jeg svei restematen fra i går. Det beste av alt er likevel at jeg kan plage deg med god samvittighet, det er faktisk til ditt eget beste!

Jeg har nemlig fått meg jobb som telefonintervjuer for gallups- undersøkelser. For meg betyr dette en inntekstkilde og muligheten til å praktisere et slags liv ved siden av studiene. For deg betyr det kanksje å måtte kave seg ut av badekaret for å nå telefonen, for så å høflig bli spurt om du er villig til å bruke rundt 10 minutter av ditt liv til å svare på spørsmål om alt fra kredittkort til vaskemaskiner. 10 beskjedne minutter vil jeg si, og du har kanskje ikke tid, men egentlig så tror jeg du har det, men det sier jeg selvsagt ikke til deg.

Som sagt er det jo dessuten til ditt eget beste at jeg ringer deg. Din mening er nemlig mer interessant enn du kanskje tror, og bidrar til å påvirke hvordan du i framtiden forhåpentligvis kan bli enda mer fornøyd (eller mindre misfornøyd, alt ettersom) med hva det måtte være. Så vet du det da, det er ikke vondt ment, men jeg gjør det nå likevel bare for pengenes skyld.

And by the way, I have you number in the telefonkatalog!

Stor, større, STØRST

Kina har tradisjonelt alltid vært blant motorene som driver verdens utvikling, med blant annet høy grad av teknologisk utvikling, storartede litterære verker og fantastiske verdensundre. Den kinesiske mur er et erketypisk symbol på dette sterke Kina, som på 18- og 1900 tallet hadde et tilbakefall, og for første gang i menneskehetens kjente historie var ikke lenger dette landet, som fortjener status som en egen verdensdel, blant de som satt i forsetet i historiens løp. Men for hvor lenge skal dette vare? Var det et varig fall, eller kun som å snuble litt i sene egne ben sett i historisk perspektiv?

Det kan virke som det sistnevnte gjør seg gjeldende. Som mange kanskje har fått med seg i media, vokser Kinas økonomi årlig med omtrent 9-12 %. Dette er noe som har var i nesten 20 år, og resultatet ligner en logaritmisk graf, som fyker rett i været. På knappe 20 år har høyhus blitt reist, storbyer poppet opp og nye moderne verdensundere reist, som et bevis på at landet igjen trer inn i en gullalder, som verden aldri har sett maken til. Men kineserne har ingen planer om å la det gå usett for seg, de vil vise at Kina er stor, større, størst!

Inspirasjonen til dette innlegget kom fra BBC, som kan fortelle at Kinas nye "drageterminal", hvis design er inspirert fra de mytologiske kinesiske dragene, og er bygget som en del til hovedstadens hovedflyplass, så å si er klar til bruk. Den kommer inn på lista blant de største konstruksjoner i verden, og skal bidra til at landet skal kunne takle de sterkt økende mengder tilreisende, særlig med OL i kikkerten. Ifølge BBC har Londons Heathrow også holdt på med en ny terminal, denne har tatt 20 år å ferdigbygge, blant annet på grunn av samfunnsmessige hensyn som må tas. I Beijing tok det 4 år. I tillegg er byggverket dobbelt så stort og kostet halvparten så lite å bygge.

Og dette er bare toppen av isberget. De aller siste årene har Kina slått mange rekorder, og enda flere er i vente. Vi snakker verdens største demning, "Tre kløfters demning", verdens høyest gående togbane, verdens raskeste toglinje som er i kommersielt bruk, skyskrapere som krangler om bra plassering på top-10 lista over høyeste bygg, flotte sportsarenaer, lengste bruer innen gitte kategorier og til og med en filmby som slår Hollywood i størresle.I Kina bygges det for øyeblikket hele tiden, over store deler av landet. Hvorvidt disse byggverk er mest av praktisk karakter, eller mest for "show-off", kan man jo godt spørre seg. Kineserne liker det STORT. De fascineres av det mektige. Det gjør resten av verden også. Derfor retter svært mange sine øyne mot denne nasjonen, og følger spent med på hvor dragen flyr. Den har nylig lettet etter en liten hvil, og ingen vet hvor den tar veien denne gang.

Det handler om nestekjærlighet

Denne sakens tema er hentet fra:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/02/24/527878.html

Vil i dag rette oppmerksomhet mot en sak jeg leste på dagbladet.no om en irakisk hund som ble tatt vare på av en amerikansk militær. Denne saken syntes jeg var svært rørende.

Grunnen til at jeg likte denne saken er at den viser at selv i krig og konflikt finnes det mennesker som utretter gode gjerninger. Her er det ikke snakk om en handling som flytter fjell, og heller ikke noe som fører til en form for fredsløsning. Det er snakk om noe svært enkelt, men likevel så vanskelig for mange å fatte, nemlig et individ som utretter noe godt for et annet, og ikke av tvang, eller plikt, eller skyldfølelse, men av kjærlighet. Kjærlighet til sin neste, uavhengig av faktorer som utseende, kjønn, rase, ja til og med art.

Ser jeg videre nedover på siden over folks kommentarer, leser jeg mange som er krasse og unødvendig negative. Syntes det er flott at media av og til kan inkludere mindre seriøse saker, for litt gladsaker i ny og ne har man ikke vondt av. Da syntes jeg det er synd at enkelte blander inn amerikansk utenrikspolitikk og kritiserer media for latterlig fokus. Men det var da ikke det denne saken handlet om? Det var da bare for å vise verden at det skjer litt annet "der nede" enn bombing, blod og bunnløs nød. Stiller meg forøvrig selv ganske skeptisk til hva amerikanerne driver med et sted som for dem innebærer å krysse både hav og ørken, men i enkelte situasjoner er det best å tie om sine meninger. Jeg mener dette burde være en slik situasjon.

Det er for meg nesten latterlig når noen i tillegg kritiserer selve mannen bak gjerningen. Mener han kunne brukt tid og penger på mer viktige ting, som å redde menneskeliv. I livet skjer det mye spontant. Det denne mannen gjorde var nettopp dét. Han ble uventet og gradvis glad i en hund, i et individ, som han gjorde noe godt for. Skal man kritisere han for dette, kan man like så godt kritisere seg selv for å gi bursdagsgave til en venn, eller kjøpe snop, når man heller kunne brukt pengene på å redde menneskeliv. Dette ville selvsagt være flott, men man kan ikke tenke slik HELE tiden. Og ser absolutt ikke hvorfor man skal trekke en link mellom denne mannens handling, og det å redde menneskeliv i Irak. Han er kanskje i samme land, nær "vulkanens krater". Imidlertid er vi alle i samme verden, og har sånn sett alle et felles ansvar.

For meg tente denne saken et lite lys. Håper ikke jeg er den eneste.

Jeg skal bare...

Syntes menneskehjernen er ganske så fascinerende, spesielt om kveldene. Man vet man har plikter i morgen, vet man skal tidlig opp, og vet man bør legge seg, men alltid er det bare en siste ting man må gjøre før en køyer i seng, bare en aller siste ting, ok? Ok, skal vel gå det, jeg bare gjør denne ene lille tingen, så legger jeg meg. Men vent, er det ikke veldig rotete her da, det må da ryddes litt i. Sånn, da var det bedre! Forresten... nå har jeg kanskje fått ny mail eller beskjed på wallen i løpet av tiden jeg ryddet, og kan jo like så godt ta en snartur innom dagbladet mens jeg er i gang. Kan jo ha kommet nyheter. Hmm, over midnatt.. da er jo nye tegneseriestriper lagt ut, elsker pondus! Må jo klart leses, det er jo bare rett og rimelig. Kan de ha lagt ut noe nytt på 123spill og tro? Nope, ikke det nei.. jaja, men det ene spillet var jo ganske kult da, skader ikke å spille én gang, senga kan da vente litt.. En gang, to ganger, er ikke det omtrent det samme a? En siste tredje gang skader ingen... men det er jo på det fjerde det skal skje. Menne, nå er jeg blitt sulten igjen gitt, får ta meg noe nattmat. Ok, sånn! Da skal jeg bare sjekke mail, facebook og nyheter en siste gang før jeg legger meg behagelig i seng og ser en episode simpsons eller to før jeg sovner.

Natta folkens!

Dreaming of Immortality in a Thatched

Nå har jeg nylig avansert et steg fram. Tenkte å friske opp bloggen min ved å legge til et tittelbilde av kinersisk insperasjon. Selv om jeg ikke er særlig inne i verken kinesisk kunst eller kunst generelt, ønsker jeg å meddele at bildevalget ikke er tilfeldig, og det å lete det fram ble en uventet anstrengelse i seg selv.








Bildet er av den kinesiske kunstneren, poeten og kalligrafisten Tang Yin, som levde fra 1470-1524 under Ming-dynastiet, som i vesten særlig er blitt kjent for sitt vakre porselen i form av mingvaser. På engelsk har maleriet tittelen "Dreaming of Immortality in a Thatched", og illustrerer en sovende mann i en ensom stråhytte ved et pittoreskt fjellandskap. I drømme fantaserer han om udødelighet, et sentralt begrep som mange streber etter særlig innenfor den daoistiske (taoistiske) filosofien. Ser man nøye etter på bildet får man øye på en liten mann svevende på den store åpne himmelen som utfolder seg over fjellheimen; et symbol på hans drøm og det å være en del av evigheten. I tillegg er maleriet pyntet med poesi i form av stilistisk kalligrafi, et vanlig trekk i kinesisk kunst.

Bildet var tilfelidigvis en illustrasjon i en bok om filosofi jeg kom over for nokså lenge siden, og jeg syntes det var et pent maleri med et dypere innhold. På et senere tidspunkt kom jeg over det samme bildet i en annen bok. Syntes denne tilfeldigheten var ganske humoristisk, og plutselig hadde jeg fott et slags forhold til bildet. Da jeg ønsket meg noe å pryde bloggen min med, kom jeg til å tenke på akkurat dette maleriet, som jeg syntes går bra i ett med bloggens tittel ved å illustrere en personlig verden, eller i hvertfall drømmeverden om ikke annet, og samtidig ha et kinesisk tema. Så da var det bare å google etter "chinese paintings"..., eller, trodde jeg ihvertfall.

Det skulle vise seg å bli som å lete etter nåla i høystakken. På nettet florerer det av kinesiske kunstverk, og på daværende tidspunkt ante jeg verken hvem maleren var eller når det ble malt. Så jeg prøvde meg fram ved å søke mer detaljert. "Chinese painting, mountain", "chinese painting, dreaming", "chinese painting, floating man", etc. Intet gav ønsket resultat, og jeg var i ferd med å gi opp, men jeg ble reddet ved hjelp av en god dose wikipedia, snål hukommelse og dette bildet av samme kunstner:













Hvis denne historien om det flotte kinesiske bildet jeg fant etter iherdig søken på nett har noen form for moral, må det være "gi aldri opp" (sitert etter en fiktuell karakter, men med et ganske så virkelig og meningsfylt innhold). Imidlertid ville pipen fått en annen tone om jeg ikke hadde funnet bildet, da ville jeg vel rådet folk til ikke å kaste bort mangfoldige timer på å google et bilde man har hentet fra hukommelsen, og som kanskje ikke en gang finnes på nett. Personlig velger jeg å følge eventyrenes eksempel, som alltid ender godt, for man høster jo det man sår.

..og jula varer helt til påske.

I dag var jeg en tur innom 7eleven for å kjøpe noe snop å kose meg med på en avslappende søndag ettermiddag, og da jeg kom over en hylle fylt til randen med påskemarsipan var dette en fristelse jeg ikke kunne motstå. Så vidt jeg har lagt merke til kom disse produktene i hyllene i diverse norske butikker allerede forrige uke. Greit for meg som liker marsipan!

I tillegg til å understreke at marsipan er godt, har denne historien et annet poeng også. Dersom det er salgsstanden som avgjør årets høytider, så stemmer det ganske bra at jula varer helt til påske. Eller rettere sagt, påske og jul gjør et lite kompromiss. Jula varer litt lengre, mens påska starter litt tidligere, så møtes de på halvveien sånn omtrent. Litt feilmargin blir det likevel, dessverre for meg som er glad i marsipan, for hvert år er det som regel en lei tørkeperiode midt imellom der det er utsolgt for julemarsipan, mens påskemarsipan enda ikke har kommet ut på markedet.

Jeg kjenner en del idéalister som syntes salg av høytidsrelaterte produkter så langt utover høytidenes grenser er forkastelig, at det er kommersialisme på sitt verste og bidrar til å ødelegge stemninga i disse tidene. Jeg, den glade forbruker, er ikke enig. Er i grunnen fornøyd så lenge jeg får marsipanen min, og mener det er ikke disse produktene som avgjør stemninga i våre høytider. Det er våre medmenneskelige relasjoner og det vi selv skaper som er sentralt.

Så sånn sett varer ikke jula helt til påske. For mens jeg i stad grådig gofla i meg hele marsipanposen i et skremmende forrykende tempo, var det ikke akkurat som om påska senket seg i heimen min. Og det er heller ikke særlig antydning til kiming i klokker når jeg i slutten av januar konsumerer en pose julemarsipan som jeg har funnet på tilbud bortgjemt i butikkroken. Men det gir en god følelse da, smaken av marsipan. Og mageverk.

Å starte en blogg

Dette er min første blogg. Litt spennende i grunn, for plutselig er jeg blitt litt mindre anonym. Det har nettopp blitt bevist av deg, som leser disse ordene. Selv om det ikke er allverdens, er det nå likevel som en boble i havet, og havet består jo av bobler. OK, jeg vet at havet i grunnen ikke består av bobler, burde vel være dråper i følge ordtaket, men det ville imidlertid ikke passet med det faktum at en boble også kan være en flott metafor for en egen verden. Havet består av mange bobler - mange verdener, og dette er min lille verden, der mine tanker og idéer rår. Eller litt mindre beskjedent etter kinesisk tittel, Mester Xu's verden.

許 - Xu, mitt kinesiske "etternavn"

子 - Zi, betegnelse for mester

之 - Zhi, genitiv

世 - Shi, verden

Hvorfor all kinesisken? Studerer språket, og klarer bare ikke å la være...

Håper ikke dette blir en boble som sprekker raskt, så har et håp om å være flittig med å oppdater i ny og ne.

Takker ellers for oppmerksomheten!