En liten tidsreise.

Nå opplevde jeg nettopp noe litt rart. Jeg kom nylig hjem etter en lang dag på skolen, og tenkte jeg skulle bruke den siste timen før senga står for tur til å rydde opp i litt praktiske ting og få ordne meg google-kalender. I prosessen kom jeg til å klikke over diverse mulige funksjoner på google-menyen og kom dermed over min gamle blogg. Av nygjerrighet begynte jeg så smått å lese mine gamle ord og tanker, og jeg følte med ett en merkvedighet av å oppleve seg selv fra et ytre perspektiv. Hvert ord jeg leser kjenner jeg igjen, og jeg husker stort sett tankene jeg satt med på den tida da jeg skrev, men likevel er det en slags fremmedgjøring av å lese egne ord fra en annan tid. For meg er det en påminnelse om at man er dynamiske vesener.

Først og fremst fikk jeg inspirasjon av mitt fortidige jeg, det er derfor jeg nå skriver disse ord! For med en opplevelse av å lese egne tekster fra et fjernere ytre perspektiv er det også som om man lettere kan vurdere innholdet kritisk. Jeg skal være helt ærlig: jeg ble faktisk litt stolt av meg selv, og hadde det vært en annens blogg det var snakk om og han vurderte slutte å skrive, hadde jeg anbefalt ham å fortsette. Visse tanker er så lenge siden jeg sist har tenkt at da jeg nå leste dem føltes det som å bli dem fortalt av en fremmed, og jeg syntes mange av ordene var fine å lese. Det har også fått meg til å tenke på at de tingene man går rundt med i eget hodet og til og med blir litt lei, kan være svært interessant for andre mennesker å lese om, fordi vi alle er så forskjellige at det som er vanlig for én kan være fremmed og nytt for en annen.

Hensikten med dette var ikke å sitte og skryte av seg selv, bare å gjøre opp noen ærlige tanker. På tiden da jeg tidligere skrev følte jeg mye bare var teit, og følte tingene jeg skrev ikke var noe av interesse i det hele tatt. Men nå ser jeg at det for det første kan ha en verdi for andre, i hvert fall de få som kommer over det, og at det om så ingen skulle lese det likevel har en egenverdi fordi jeg selv kan lese det på nytt om noen år og hente inspirasjon fra fortiden.

Så slik ble jeg altså inspirert til å fortsette, gjennom en aldri så liten tidsreise!

The Butterfly Dream

Once Zhuang Zhou dreamed he was a butterfly, a fluttering butterfly. What fun he had, doing as he pleased! He did not know he was Zhou. Suddenly he woke up and found himself to be Zhou. He did not know whether Zhou had dreamed he was a butterfly or a butterfly had dreamed he was Zhou. Between Zhou and the butterfly there must be some distinction. This is what is meant by the transformation of things.

- From Zuangzi (translated by Patricia Ebrey).

北京的奥运会 - Beijings Olympiske Leker

Da er det bare tre dager igjen til OL starter i Beijing. Det blir spennende, syntes jeg, ikke bare fordi De olympiske leker i seg selv er en stor internasjonal begivenhet, men også både fordi dette er en av få ganger lekene arrrangeres utenfor vesten, og på grunn av at årets leker på mange måter er en initiasjon på hvordan Kina velger å entre det nye unge milleniet. Som en fremadstigende stormakt er det interessant hvordan landet presenterer seg selv, derfor ser jeg fram til fredagens åpningsseremoni, som er en sentral pekepinn på dette.

Allerede kan man vite etter hva mediene forteller at sikkerhet er noe som settes høyt, ihvertfall i hovedstaden. Generelt har myndighetene ønske om å framstille Kina som et harmonisk samfunn, noe som har røtter i årtusenlange politiske idealer. "天下大同", eller "harmoni under himmelen", er et kinesisk uttrykk som lenge har blitt høyt aktet, og som understreker dette prinsippet. Det består av bestanddelsene
天下 (himmel under): "Alt under himmelen", som symboliserer hele verden, eller ihverfall den kinesiske.
大同 (stor likhet): "Harmoni", som er et høyt vedsatt ord i Kina.
Det er interessant at slike eldgamle verdier fremdeles verdsetter og brukes politisk i Kina, men det har dessverre sin pris. Kampen for å bevare harmonien i samfunnet går dessverre ut over menneskerettigheter og pressefrihet, to ord som blir høyt verdsatt i den vestlige verden.

Modernitet er en annen viktig side Kina vil få fram av seg selv. For å få til dette har hele Beijing på få år gjennomgått et hamskifte. Hele bydeler er oppstått bestående av moderne glasshus, infrastrukturen blitt oppgradert og innbyggerne har fått innført etiketteregler. Utenfor byen har man bygget en enorm flyplass, gatene blir rensket for skit og gamle kulturminner oppusses. Alt dette skal gjøre byen ren, pen og moderne. Også smogen er gjort forsøk på å bli kvitt, men det spørs om de lykkes med det prosjektet. Generelt, Kina vil vise seg med sin pomp og prakt.

Til tross for dette, det er viktig å ikke framstå som truende. En stormakt i framvekst kan lett bli oppfattet som en trussel, det har man allerede erfaring med i menneskehetens historie. For Kina er det ønskelig å ikke framstå som en fare, og understreker til stadighet sitt ideal om "peaceful rising". I OL kommer dette for eksempel fram via maskotene, fem små søte kosedyr som kalles "fuwa" - "lykkedukker". Veldig barneaktige, veldig ufarlige. I tillegg vises det nok også ved at Kina under lekene vil framstille seg som en stormakt som bygger sin styrke på kultur, med sine dype historiske røtter, og ikke gjennom for eksempel militær makt.

Så da er det bare å glede seg til lekene!

Hmmm..

Hmmm.. da er det gått ganske lenge siden sist jeg skrev noe her. Det har diverse årsaker. Begynte med eksamen, da var jeg så travel. Så glei jeg liksom bare ut, og da er det så vanskelig å begynne igjen. Har i tillegg hatt litt mangel på inspirasjon, syntes det er vanskelig å finne ut hva jeg skal skrive om. Er usikker på om jeg vil har et bestemt tema for bloggen min, eller bare skrive fritt det jeg føler for der og da, og i hvilken grad det skal være en dagbok eller ei. Imidlertid har jeg ønske om å gi bloggen et mer personlig preg, blant annet ved å bruke mer personlige bilder og lignende.
Starter ved å bruke et bilde av meg selv i dype tanker over hva jeg skal foreta meg med bloggen:P

Tror jeg bare skal ta et steg av gangen, skrive det jeg føler for, så ser jeg hva det blir til etterhvert. Vet bare at jeg liker å skrive og vil fortsette med det, selv om jeg av og til kan være litt tiltaksløs..
Har også planer om å pusse opp designet etterhvert, gjøre det mer fresh!

Tanker om sommeren

Jeg innser at det ikke er så enkelt å oppdatere hyppig som jeg hadde håpt, så stress å ta seg tid til det av og til. Særlig nå i det siste som jeg har hatt X antall oppgaver å gjøre på Blindern, men endelig er det verste over. Ble ferdig med utkast til en stor oppgave (om daoismens og buddhismens innflytelse på hverandre i Kina) forrige fredag, og har hatt en relativt avslappende uke innimellom.

Men nå som mai og våren har kommet, er det samtidig tid for å begynne å tenke på eksamener, så i grunnen beveger jeg meg bare fra aksen til ilden. Til gjengjeld nærmer sommeren seg, og det gleder jeg meg til! Har fått meg sommerjobb, og da får jeg råd til å reise litt også. Ser for meg en sommer preget av sol, venner, stranda, sjøen, jobbing og reising. Skal i hvert fall utnytte årets sommer maksimalt, i og med at jeg bare fikk halv sommer i fjor siden jeg dro til Beijing for å studere.

I dag regner det, syntes kanskje sola snart skal dukke opp igjen og skinne på oss stakkar nordmenn fattige på D-vitaminer..

Just go for it!

Jeg vil gjerne understreke hvor viktig det er å gripe de mulighetene som dukker opp i løpet av livet. Oppfordrer gjerne til litt overtroiske tendenser, som å lese "tegnene" som dukker opp underveis, og følge dem. Et eksempel på dette er når man ligger våken om natta og ikke får sove, fordi det er noe som uroer ens hjerte. Da kan man filosofere over hva som plager en, og finne en løsning på dette. Stikkordet er handling.

Om man ikke gjør noe, taper man mange muligheter til lykke, og jeg syntes det er bedre å forsøke noe, men oppleve nederlag, enn å ikke forsøke i det hele tatt. Resultatet blir det samme uansett, bortsett fra at førstnevnte gir en muligheten til å oppnå noe positivt, og hvis ikke så tar man i det minste lærdom fra det. Sistnevnte gir følelse av trygghet fordi man slipper unna farene ved å ta en sjanse, men skaper samtidig et svært kjedelig liv.

Så poenget mitt er at i stedet for å sitte og vente på en ridder i skinnende rustning eller en fager jomfru i nød, så dra heller ut og finn dem selv, ellers må man nok belage seg på mye sitting.

En inspirerende film om dette temaet er den franske filmen "Amélie" fra 2001, den vil jeg anbefale alle å se!

Om å ta seg en fridag

Akkurat i dette øyeblikket burde jeg egentlig skrevet en av stilene jeg har i kinesisk. To stiler har jeg, begge på 1000 tegn, i tillegg til en annen stor oppgave. Men i stedet sitter jeg her og skriver på bloggen min, og ellers gjør jeg i grunnen ingenting. Så hvis noen spør meg hva jeg gjorde i dag, så svarer jeg "eh, ingenting, eller, jeg var jo på jobb fra klokka fem da".

Av og til så syntes jeg det å gjøre ingenting er så utrolig deilig. Man er så travel ellers, at man en gang i blant bør unne seg muligheten til å ikke gjøre noe spesielt. Få litt tid til å tenke, eller kanskje bare se episode etter episode med favorittserien. Kanskje ikke bevege seg utendørs, eller heller gå en lang tur om man vil. Uansett, det å puste ut og bare "være" føles så godt i ellers travle tider, noe alle med lite fritid bør unne seg.

Så jeg sitter her og forsømmer skolearbeid. Og jeg gjør det med god samvittighet.