Da er det bare tre dager igjen til OL starter i Beijing. Det blir spennende, syntes jeg, ikke bare fordi De olympiske leker i seg selv er en stor internasjonal begivenhet, men også både fordi dette er en av få ganger lekene arrrangeres utenfor vesten, og på grunn av at årets leker på mange måter er en initiasjon på hvordan Kina velger å entre det nye unge milleniet. Som en fremadstigende stormakt er det interessant hvordan landet presenterer seg selv, derfor ser jeg fram til fredagens åpningsseremoni, som er en sentral pekepinn på dette.
Allerede kan man vite etter hva mediene forteller at sikkerhet er noe som settes høyt, ihvertfall i hovedstaden. Generelt har myndighetene ønske om å framstille Kina som et harmonisk samfunn, noe som har røtter i årtusenlange politiske idealer. "天下大同", eller "harmoni under himmelen", er et kinesisk uttrykk som lenge har blitt høyt aktet, og som understreker dette prinsippet. Det består av bestanddelsene
天下 (himmel under): "Alt under himmelen", som symboliserer hele verden, eller ihverfall den kinesiske.
大同 (stor likhet): "Harmoni", som er et høyt vedsatt ord i Kina.
Det er interessant at slike eldgamle verdier fremdeles verdsetter og brukes politisk i Kina, men det har dessverre sin pris. Kampen for å bevare harmonien i samfunnet går dessverre ut over menneskerettigheter og pressefrihet, to ord som blir høyt verdsatt i den vestlige verden.
Modernitet er en annen viktig side Kina vil få fram av seg selv. For å få til dette har he
le Beijing på få år gjennomgått et hamskifte. Hele bydeler er oppstått bestående av moderne glasshus, infrastrukturen blitt oppgradert og innbyggerne har fått innført etiketteregler. Utenfor byen har man bygget en enorm flyplass, gatene blir rensket for skit og gamle kulturminner oppusses. Alt dette skal gjøre byen ren, pen og moderne. Også smogen er gjort forsøk på å bli kvitt, men det spørs om de lykkes med det prosjektet. Generelt, Kina vil vise seg med sin pomp og prakt.
Til tross for dette, det er viktig å ikke framstå som truende. En stormakt i framvekst kan lett bli oppfattet som en trussel, det har man allerede erfaring med i menneskehetens historie. For Kina er det ønskelig å ikke framstå som en fare, og understreker til stadighet sitt ideal om
"peaceful rising". I OL kommer dette for eksempel fram via maskotene, fem små søte kosedyr som kalles "fuwa" - "lykkedukker". Veldig barneaktige, veldig ufarlige. I tillegg vises det nok også ved at Kina under lekene vil framstille seg som en stormakt som bygger sin styrke på kultur, med sine dype historiske røtter, og ikke gjennom for eksempel militær makt.
Så da er det bare å glede seg til lekene!
Once Zhuang Zhou dreamed he was a butterfly, a fluttering butterfly. What fun he had, doing as he pleased! He did not know he was Zhou. Suddenly he woke up and found himself to be Zhou. He did not know whether Zhou had dreamed he was a butterfly or a butterfly had dreamed he was Zhou. Between Zhou and the butterfly there must be some distinction. This is what is meant by the transformation of things.
Da er det bare tre dager igjen til OL starter i Beijing. Det blir spennende, syntes jeg, ikke bare fordi De olympiske leker i seg selv er en stor internasjonal begivenhet, men også både fordi dette er en av få ganger lekene arrrangeres utenfor vesten, og på grunn av at årets leker på mange måter er en initiasjon på hvordan Kina velger å entre det nye unge milleniet. Som en fremadstigende stormakt er det interessant hvordan landet presenterer seg selv, derfor ser jeg fram til fredagens åpningsseremoni, som er en sentral pekepinn på dette.
le Beijing på få år gjennomgått et hamskifte. Hele bydeler er oppstått bestående av moderne glasshus, infrastrukturen blitt oppgradert og innbyggerne har fått innført etiketteregler. Utenfor byen har man bygget en enorm flyplass, gatene blir rensket for skit og gamle kulturminner oppusses. Alt dette skal gjøre byen ren, pen og moderne. Også smogen er gjort forsøk på å bli kvitt, men det spørs om de lykkes med det prosjektet. Generelt, Kina vil vise seg med sin pomp og prakt.
igjen. Har i tillegg hatt litt mangel på inspirasjon, syntes det er vanskelig å finne ut hva jeg skal skrive om. Er usikker på om jeg vil har et bestemt tema for bloggen min, eller bare skrive fritt det jeg føler for der og da, og i hvilken grad det skal være en dagbok eller ei. Imidlertid har jeg ønske om å gi bloggen et mer personlig preg, blant annet ved å bruke mer personlige bilder og lignende.
Jeg innser at det ikke er så enkelt å oppdatere hyppig som jeg hadde håpt, så stress å ta seg tid til det av og til. Særlig nå i det siste som jeg har hatt X antall oppgaver å gjøre på Blindern, men endelig er det verste over. Ble ferdig med utkast til en stor oppgave (om daoismens og buddhismens innflytelse på hverandre i Kina) forrige fredag, og har hatt en relativt avslappende uke innimellom.
Jeg vil gjerne understreke hvor viktig det er å gripe de mulighetene som dukker opp i løpet av livet. Oppfordrer gjerne til litt overtroiske tendenser, som å lese "tegnene" som dukker opp underveis, og følge dem. Et eksempel på dette er når man ligger våken om natta og ikke får sove, fordi det er noe som uroer ens hjerte. Da kan man filosofere over hva som plager en, og finne en løsning på dette. Stikkordet er handling.
Akkurat i dette øyeblikket burde jeg egentlig skrevet en av stilene jeg har i kinesisk. To stiler har jeg, begge på 1000 tegn, i tillegg til en annen stor oppgave. Men i stedet sitter jeg her og skriver på bloggen min, og ellers gjør jeg i grunnen ingenting. Så hvis noen spør meg hva jeg gjorde i dag, så svarer jeg "eh, ingenting, eller, jeg var jo på jobb fra klokka fem da".
Ringer telefonen din, er det fare for at det er jeg som ringer. Særlig om du er midt under middagen, på vei ut, har gjester, ser nyheter eller koser deg med yndlingsprogrammet på TV. Jeg er kanskje et lite irritasjons- moment i ditt liv, en liten forstyrrelse du helst skulle vært foruten. Men selv så trives jeg godt med dette, faktisk så storkoser jeg meg. Fordi din forargelse gir meg nye klær. Det gir meg en reise. Det gir meg luksuriøse produkter. Og det gir meg råd til å betale brannvesenet for utrykningen de måtte gjøre da jeg svei restematen fra i går. Det beste av alt er likevel at jeg kan plage deg med god samvittighet, det er faktisk til ditt eget beste!
