Nå opplevde jeg nettopp noe litt rart. Jeg kom nylig hjem etter en lang dag på skolen, og tenkte jeg skulle bruke den siste timen før senga står for tur til å rydde opp i litt praktiske ting og få ordne meg google-kalender. I prosessen kom jeg til å klikke over diverse mulige funksjoner på google-menyen og kom dermed over min gamle blogg. Av nygjerrighet begynte jeg så smått å lese mine gamle ord og tanker, og jeg følte med ett en merkvedighet av å oppleve seg selv fra et ytre perspektiv. Hvert ord jeg leser kjenner jeg igjen, og jeg husker stort sett tankene jeg satt med på den tida da jeg skrev, men likevel er det en slags fremmedgjøring av å lese egne ord fra en annan tid. For meg er det en påminnelse om at man er dynamiske vesener.Først og fremst fikk jeg inspirasjon av mitt fortidige jeg, det er derfor jeg nå skriver disse ord! For med en opplevelse av å lese egne tekster fra et fjernere ytre perspektiv er det også som om man lettere kan vurdere innholdet kritisk. Jeg skal være helt ærlig: jeg ble faktisk litt stolt av meg selv, og hadde det vært en annens blogg det var snakk om og han vurderte slutte å skrive, hadde jeg anbefalt ham å fortsette. Visse tanker er så lenge siden jeg sist har tenkt at da jeg nå leste dem føltes det som å bli dem fortalt av en fremmed, og jeg syntes mange av ordene var fine å lese. Det har også fått meg til å tenke på at de tingene man går rundt med i eget hodet og til og med blir litt lei, kan være svært interessant for andre mennesker å lese om, fordi vi alle er så forskjellige at det som er vanlig for én kan være fremmed og nytt for en annen.
Hensikten med dette var ikke å sitte og skryte av seg selv, bare å gjøre opp noen ærlige tanker. På tiden da jeg tidligere skrev følte jeg mye bare var teit, og følte tingene jeg skrev ikke var noe av interesse i det hele tatt. Men nå ser jeg at det for det første kan ha en verdi for andre, i hvert fall de få som kommer over det, og at det om så ingen skulle lese det likevel har en egenverdi fordi jeg selv kan lese det på nytt om noen år og hente inspirasjon fra fortiden.
Så slik ble jeg altså inspirert til å fortsette, gjennom en aldri så liten tidsreise!
