Det handler om nestekjærlighet

Denne sakens tema er hentet fra:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/02/24/527878.html

Vil i dag rette oppmerksomhet mot en sak jeg leste på dagbladet.no om en irakisk hund som ble tatt vare på av en amerikansk militær. Denne saken syntes jeg var svært rørende.

Grunnen til at jeg likte denne saken er at den viser at selv i krig og konflikt finnes det mennesker som utretter gode gjerninger. Her er det ikke snakk om en handling som flytter fjell, og heller ikke noe som fører til en form for fredsløsning. Det er snakk om noe svært enkelt, men likevel så vanskelig for mange å fatte, nemlig et individ som utretter noe godt for et annet, og ikke av tvang, eller plikt, eller skyldfølelse, men av kjærlighet. Kjærlighet til sin neste, uavhengig av faktorer som utseende, kjønn, rase, ja til og med art.

Ser jeg videre nedover på siden over folks kommentarer, leser jeg mange som er krasse og unødvendig negative. Syntes det er flott at media av og til kan inkludere mindre seriøse saker, for litt gladsaker i ny og ne har man ikke vondt av. Da syntes jeg det er synd at enkelte blander inn amerikansk utenrikspolitikk og kritiserer media for latterlig fokus. Men det var da ikke det denne saken handlet om? Det var da bare for å vise verden at det skjer litt annet "der nede" enn bombing, blod og bunnløs nød. Stiller meg forøvrig selv ganske skeptisk til hva amerikanerne driver med et sted som for dem innebærer å krysse både hav og ørken, men i enkelte situasjoner er det best å tie om sine meninger. Jeg mener dette burde være en slik situasjon.

Det er for meg nesten latterlig når noen i tillegg kritiserer selve mannen bak gjerningen. Mener han kunne brukt tid og penger på mer viktige ting, som å redde menneskeliv. I livet skjer det mye spontant. Det denne mannen gjorde var nettopp dét. Han ble uventet og gradvis glad i en hund, i et individ, som han gjorde noe godt for. Skal man kritisere han for dette, kan man like så godt kritisere seg selv for å gi bursdagsgave til en venn, eller kjøpe snop, når man heller kunne brukt pengene på å redde menneskeliv. Dette ville selvsagt være flott, men man kan ikke tenke slik HELE tiden. Og ser absolutt ikke hvorfor man skal trekke en link mellom denne mannens handling, og det å redde menneskeliv i Irak. Han er kanskje i samme land, nær "vulkanens krater". Imidlertid er vi alle i samme verden, og har sånn sett alle et felles ansvar.

For meg tente denne saken et lite lys. Håper ikke jeg er den eneste.