Om å ta seg en fridag

Akkurat i dette øyeblikket burde jeg egentlig skrevet en av stilene jeg har i kinesisk. To stiler har jeg, begge på 1000 tegn, i tillegg til en annen stor oppgave. Men i stedet sitter jeg her og skriver på bloggen min, og ellers gjør jeg i grunnen ingenting. Så hvis noen spør meg hva jeg gjorde i dag, så svarer jeg "eh, ingenting, eller, jeg var jo på jobb fra klokka fem da".

Av og til så syntes jeg det å gjøre ingenting er så utrolig deilig. Man er så travel ellers, at man en gang i blant bør unne seg muligheten til å ikke gjøre noe spesielt. Få litt tid til å tenke, eller kanskje bare se episode etter episode med favorittserien. Kanskje ikke bevege seg utendørs, eller heller gå en lang tur om man vil. Uansett, det å puste ut og bare "være" føles så godt i ellers travle tider, noe alle med lite fritid bør unne seg.

Så jeg sitter her og forsømmer skolearbeid. Og jeg gjør det med god samvittighet.

Ring! Ring! Who's calling?

Ringer telefonen din, er det fare for at det er jeg som ringer. Særlig om du er midt under middagen, på vei ut, har gjester, ser nyheter eller koser deg med yndlingsprogrammet på TV. Jeg er kanskje et lite irritasjons- moment i ditt liv, en liten forstyrrelse du helst skulle vært foruten. Men selv så trives jeg godt med dette, faktisk så storkoser jeg meg. Fordi din forargelse gir meg nye klær. Det gir meg en reise. Det gir meg luksuriøse produkter. Og det gir meg råd til å betale brannvesenet for utrykningen de måtte gjøre da jeg svei restematen fra i går. Det beste av alt er likevel at jeg kan plage deg med god samvittighet, det er faktisk til ditt eget beste!

Jeg har nemlig fått meg jobb som telefonintervjuer for gallups- undersøkelser. For meg betyr dette en inntekstkilde og muligheten til å praktisere et slags liv ved siden av studiene. For deg betyr det kanksje å måtte kave seg ut av badekaret for å nå telefonen, for så å høflig bli spurt om du er villig til å bruke rundt 10 minutter av ditt liv til å svare på spørsmål om alt fra kredittkort til vaskemaskiner. 10 beskjedne minutter vil jeg si, og du har kanskje ikke tid, men egentlig så tror jeg du har det, men det sier jeg selvsagt ikke til deg.

Som sagt er det jo dessuten til ditt eget beste at jeg ringer deg. Din mening er nemlig mer interessant enn du kanskje tror, og bidrar til å påvirke hvordan du i framtiden forhåpentligvis kan bli enda mer fornøyd (eller mindre misfornøyd, alt ettersom) med hva det måtte være. Så vet du det da, det er ikke vondt ment, men jeg gjør det nå likevel bare for pengenes skyld.

And by the way, I have you number in the telefonkatalog!