Stor, større, STØRST

Kina har tradisjonelt alltid vært blant motorene som driver verdens utvikling, med blant annet høy grad av teknologisk utvikling, storartede litterære verker og fantastiske verdensundre. Den kinesiske mur er et erketypisk symbol på dette sterke Kina, som på 18- og 1900 tallet hadde et tilbakefall, og for første gang i menneskehetens kjente historie var ikke lenger dette landet, som fortjener status som en egen verdensdel, blant de som satt i forsetet i historiens løp. Men for hvor lenge skal dette vare? Var det et varig fall, eller kun som å snuble litt i sene egne ben sett i historisk perspektiv?

Det kan virke som det sistnevnte gjør seg gjeldende. Som mange kanskje har fått med seg i media, vokser Kinas økonomi årlig med omtrent 9-12 %. Dette er noe som har var i nesten 20 år, og resultatet ligner en logaritmisk graf, som fyker rett i været. På knappe 20 år har høyhus blitt reist, storbyer poppet opp og nye moderne verdensundere reist, som et bevis på at landet igjen trer inn i en gullalder, som verden aldri har sett maken til. Men kineserne har ingen planer om å la det gå usett for seg, de vil vise at Kina er stor, større, størst!

Inspirasjonen til dette innlegget kom fra BBC, som kan fortelle at Kinas nye "drageterminal", hvis design er inspirert fra de mytologiske kinesiske dragene, og er bygget som en del til hovedstadens hovedflyplass, så å si er klar til bruk. Den kommer inn på lista blant de største konstruksjoner i verden, og skal bidra til at landet skal kunne takle de sterkt økende mengder tilreisende, særlig med OL i kikkerten. Ifølge BBC har Londons Heathrow også holdt på med en ny terminal, denne har tatt 20 år å ferdigbygge, blant annet på grunn av samfunnsmessige hensyn som må tas. I Beijing tok det 4 år. I tillegg er byggverket dobbelt så stort og kostet halvparten så lite å bygge.

Og dette er bare toppen av isberget. De aller siste årene har Kina slått mange rekorder, og enda flere er i vente. Vi snakker verdens største demning, "Tre kløfters demning", verdens høyest gående togbane, verdens raskeste toglinje som er i kommersielt bruk, skyskrapere som krangler om bra plassering på top-10 lista over høyeste bygg, flotte sportsarenaer, lengste bruer innen gitte kategorier og til og med en filmby som slår Hollywood i størresle.I Kina bygges det for øyeblikket hele tiden, over store deler av landet. Hvorvidt disse byggverk er mest av praktisk karakter, eller mest for "show-off", kan man jo godt spørre seg. Kineserne liker det STORT. De fascineres av det mektige. Det gjør resten av verden også. Derfor retter svært mange sine øyne mot denne nasjonen, og følger spent med på hvor dragen flyr. Den har nylig lettet etter en liten hvil, og ingen vet hvor den tar veien denne gang.

Det handler om nestekjærlighet

Denne sakens tema er hentet fra:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/02/24/527878.html

Vil i dag rette oppmerksomhet mot en sak jeg leste på dagbladet.no om en irakisk hund som ble tatt vare på av en amerikansk militær. Denne saken syntes jeg var svært rørende.

Grunnen til at jeg likte denne saken er at den viser at selv i krig og konflikt finnes det mennesker som utretter gode gjerninger. Her er det ikke snakk om en handling som flytter fjell, og heller ikke noe som fører til en form for fredsløsning. Det er snakk om noe svært enkelt, men likevel så vanskelig for mange å fatte, nemlig et individ som utretter noe godt for et annet, og ikke av tvang, eller plikt, eller skyldfølelse, men av kjærlighet. Kjærlighet til sin neste, uavhengig av faktorer som utseende, kjønn, rase, ja til og med art.

Ser jeg videre nedover på siden over folks kommentarer, leser jeg mange som er krasse og unødvendig negative. Syntes det er flott at media av og til kan inkludere mindre seriøse saker, for litt gladsaker i ny og ne har man ikke vondt av. Da syntes jeg det er synd at enkelte blander inn amerikansk utenrikspolitikk og kritiserer media for latterlig fokus. Men det var da ikke det denne saken handlet om? Det var da bare for å vise verden at det skjer litt annet "der nede" enn bombing, blod og bunnløs nød. Stiller meg forøvrig selv ganske skeptisk til hva amerikanerne driver med et sted som for dem innebærer å krysse både hav og ørken, men i enkelte situasjoner er det best å tie om sine meninger. Jeg mener dette burde være en slik situasjon.

Det er for meg nesten latterlig når noen i tillegg kritiserer selve mannen bak gjerningen. Mener han kunne brukt tid og penger på mer viktige ting, som å redde menneskeliv. I livet skjer det mye spontant. Det denne mannen gjorde var nettopp dét. Han ble uventet og gradvis glad i en hund, i et individ, som han gjorde noe godt for. Skal man kritisere han for dette, kan man like så godt kritisere seg selv for å gi bursdagsgave til en venn, eller kjøpe snop, når man heller kunne brukt pengene på å redde menneskeliv. Dette ville selvsagt være flott, men man kan ikke tenke slik HELE tiden. Og ser absolutt ikke hvorfor man skal trekke en link mellom denne mannens handling, og det å redde menneskeliv i Irak. Han er kanskje i samme land, nær "vulkanens krater". Imidlertid er vi alle i samme verden, og har sånn sett alle et felles ansvar.

For meg tente denne saken et lite lys. Håper ikke jeg er den eneste.

Jeg skal bare...

Syntes menneskehjernen er ganske så fascinerende, spesielt om kveldene. Man vet man har plikter i morgen, vet man skal tidlig opp, og vet man bør legge seg, men alltid er det bare en siste ting man må gjøre før en køyer i seng, bare en aller siste ting, ok? Ok, skal vel gå det, jeg bare gjør denne ene lille tingen, så legger jeg meg. Men vent, er det ikke veldig rotete her da, det må da ryddes litt i. Sånn, da var det bedre! Forresten... nå har jeg kanskje fått ny mail eller beskjed på wallen i løpet av tiden jeg ryddet, og kan jo like så godt ta en snartur innom dagbladet mens jeg er i gang. Kan jo ha kommet nyheter. Hmm, over midnatt.. da er jo nye tegneseriestriper lagt ut, elsker pondus! Må jo klart leses, det er jo bare rett og rimelig. Kan de ha lagt ut noe nytt på 123spill og tro? Nope, ikke det nei.. jaja, men det ene spillet var jo ganske kult da, skader ikke å spille én gang, senga kan da vente litt.. En gang, to ganger, er ikke det omtrent det samme a? En siste tredje gang skader ingen... men det er jo på det fjerde det skal skje. Menne, nå er jeg blitt sulten igjen gitt, får ta meg noe nattmat. Ok, sånn! Da skal jeg bare sjekke mail, facebook og nyheter en siste gang før jeg legger meg behagelig i seng og ser en episode simpsons eller to før jeg sovner.

Natta folkens!

Dreaming of Immortality in a Thatched

Nå har jeg nylig avansert et steg fram. Tenkte å friske opp bloggen min ved å legge til et tittelbilde av kinersisk insperasjon. Selv om jeg ikke er særlig inne i verken kinesisk kunst eller kunst generelt, ønsker jeg å meddele at bildevalget ikke er tilfeldig, og det å lete det fram ble en uventet anstrengelse i seg selv.








Bildet er av den kinesiske kunstneren, poeten og kalligrafisten Tang Yin, som levde fra 1470-1524 under Ming-dynastiet, som i vesten særlig er blitt kjent for sitt vakre porselen i form av mingvaser. På engelsk har maleriet tittelen "Dreaming of Immortality in a Thatched", og illustrerer en sovende mann i en ensom stråhytte ved et pittoreskt fjellandskap. I drømme fantaserer han om udødelighet, et sentralt begrep som mange streber etter særlig innenfor den daoistiske (taoistiske) filosofien. Ser man nøye etter på bildet får man øye på en liten mann svevende på den store åpne himmelen som utfolder seg over fjellheimen; et symbol på hans drøm og det å være en del av evigheten. I tillegg er maleriet pyntet med poesi i form av stilistisk kalligrafi, et vanlig trekk i kinesisk kunst.

Bildet var tilfelidigvis en illustrasjon i en bok om filosofi jeg kom over for nokså lenge siden, og jeg syntes det var et pent maleri med et dypere innhold. På et senere tidspunkt kom jeg over det samme bildet i en annen bok. Syntes denne tilfeldigheten var ganske humoristisk, og plutselig hadde jeg fott et slags forhold til bildet. Da jeg ønsket meg noe å pryde bloggen min med, kom jeg til å tenke på akkurat dette maleriet, som jeg syntes går bra i ett med bloggens tittel ved å illustrere en personlig verden, eller i hvertfall drømmeverden om ikke annet, og samtidig ha et kinesisk tema. Så da var det bare å google etter "chinese paintings"..., eller, trodde jeg ihvertfall.

Det skulle vise seg å bli som å lete etter nåla i høystakken. På nettet florerer det av kinesiske kunstverk, og på daværende tidspunkt ante jeg verken hvem maleren var eller når det ble malt. Så jeg prøvde meg fram ved å søke mer detaljert. "Chinese painting, mountain", "chinese painting, dreaming", "chinese painting, floating man", etc. Intet gav ønsket resultat, og jeg var i ferd med å gi opp, men jeg ble reddet ved hjelp av en god dose wikipedia, snål hukommelse og dette bildet av samme kunstner:













Hvis denne historien om det flotte kinesiske bildet jeg fant etter iherdig søken på nett har noen form for moral, må det være "gi aldri opp" (sitert etter en fiktuell karakter, men med et ganske så virkelig og meningsfylt innhold). Imidlertid ville pipen fått en annen tone om jeg ikke hadde funnet bildet, da ville jeg vel rådet folk til ikke å kaste bort mangfoldige timer på å google et bilde man har hentet fra hukommelsen, og som kanskje ikke en gang finnes på nett. Personlig velger jeg å følge eventyrenes eksempel, som alltid ender godt, for man høster jo det man sår.

..og jula varer helt til påske.

I dag var jeg en tur innom 7eleven for å kjøpe noe snop å kose meg med på en avslappende søndag ettermiddag, og da jeg kom over en hylle fylt til randen med påskemarsipan var dette en fristelse jeg ikke kunne motstå. Så vidt jeg har lagt merke til kom disse produktene i hyllene i diverse norske butikker allerede forrige uke. Greit for meg som liker marsipan!

I tillegg til å understreke at marsipan er godt, har denne historien et annet poeng også. Dersom det er salgsstanden som avgjør årets høytider, så stemmer det ganske bra at jula varer helt til påske. Eller rettere sagt, påske og jul gjør et lite kompromiss. Jula varer litt lengre, mens påska starter litt tidligere, så møtes de på halvveien sånn omtrent. Litt feilmargin blir det likevel, dessverre for meg som er glad i marsipan, for hvert år er det som regel en lei tørkeperiode midt imellom der det er utsolgt for julemarsipan, mens påskemarsipan enda ikke har kommet ut på markedet.

Jeg kjenner en del idéalister som syntes salg av høytidsrelaterte produkter så langt utover høytidenes grenser er forkastelig, at det er kommersialisme på sitt verste og bidrar til å ødelegge stemninga i disse tidene. Jeg, den glade forbruker, er ikke enig. Er i grunnen fornøyd så lenge jeg får marsipanen min, og mener det er ikke disse produktene som avgjør stemninga i våre høytider. Det er våre medmenneskelige relasjoner og det vi selv skaper som er sentralt.

Så sånn sett varer ikke jula helt til påske. For mens jeg i stad grådig gofla i meg hele marsipanposen i et skremmende forrykende tempo, var det ikke akkurat som om påska senket seg i heimen min. Og det er heller ikke særlig antydning til kiming i klokker når jeg i slutten av januar konsumerer en pose julemarsipan som jeg har funnet på tilbud bortgjemt i butikkroken. Men det gir en god følelse da, smaken av marsipan. Og mageverk.

Å starte en blogg

Dette er min første blogg. Litt spennende i grunn, for plutselig er jeg blitt litt mindre anonym. Det har nettopp blitt bevist av deg, som leser disse ordene. Selv om det ikke er allverdens, er det nå likevel som en boble i havet, og havet består jo av bobler. OK, jeg vet at havet i grunnen ikke består av bobler, burde vel være dråper i følge ordtaket, men det ville imidlertid ikke passet med det faktum at en boble også kan være en flott metafor for en egen verden. Havet består av mange bobler - mange verdener, og dette er min lille verden, der mine tanker og idéer rår. Eller litt mindre beskjedent etter kinesisk tittel, Mester Xu's verden.

許 - Xu, mitt kinesiske "etternavn"

子 - Zi, betegnelse for mester

之 - Zhi, genitiv

世 - Shi, verden

Hvorfor all kinesisken? Studerer språket, og klarer bare ikke å la være...

Håper ikke dette blir en boble som sprekker raskt, så har et håp om å være flittig med å oppdater i ny og ne.

Takker ellers for oppmerksomheten!